DS «Gulnes»

DS «Gulnes»
Generell info
Skipstype	Lasteskip
Bygget	1888
Flaggstat
Rederi	1930 Hans Storaas rederi
Status	Krigsforlist
Sjøsatt	1888
Forlist	9. desember 1936
Tekniske data
Lengde	232,4 fot
Bredde	33,4 fot
Dypgående	15 fot
Toppfart	8,5 knop
Hovedmaskin	Triple Expansion dampmaskin (SS&D)
Ytelse	550 ihk
Tonnasje	1195 brt
	a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

DS «Gulnes» ble bygget av Richardson, Duck and Company, Thornaby-on-Tees som byggenummer 353 med navnet «Rosario». Hun ble levert til for Rosario SS Co. Ltd. (Orders & Handford), Newport Mon., UK, 1888. Fartøyet ble bombet under den spanske borgerkrig den 7. desember 1936 og fire norske sjømenn ble drept, fartøyet ble deretter kondemnert og hugget opp.

Krigsforlis

Monumentet som ble reist til minne om mannskapet på D/S Gulnes som omkom

DS «Gulnes» var, ifølge Bergens Tidende 8. desember 1936, på reise fra Oporto til San Juan de Aznalfarache, rett ved Sevilla, hvor skipet skulle laste kis for Manchester i England. Straks etter ankomst mandag den 7. desember ved 13.30 tiden, før lasten hadde blitt losset, ble skipet truffet midtskips av en bombe sluppet fra et fly.

Ifølge Aftenposten 9. desember 1936 ble flyene som bombet Gulnes oppgitt å tilhøre den offisielle spanske regjeringen i Madrid. Aftenposten videreformidlet den 10. desember 1936 en meddelese fra Daily Mail om at besetningen til et av flyene som ble skutt ned under bombardementet av Sevilla, var russisk. Den 15. desember 1936 skriver Aftenposten at den spanske statsministeren Largo Cabellero dementerer at «kategorisk bekrefte at nevnte skip ikke har vært gjenstand for bombardement av nogen regjeringsaeroplaner, idet de loyale luftstridskrefter ikke har foretatt noen operasjoner på sådanne steder».

Dagen etter den 16. desember 1936 omtaler Aftenposten den spanske regjeringens dementi som eiendommelig med henvisning til at havnen som ble bombet lå i gangavstand til Sevilla som allerede var besatt av nasjonalistene: «Ifølge den meddelse som Utenriksdepartementet har oppnådd å få fra den spanske regjeringen har altså nasjonalistene være begynt å bombe seg selv fra luften. Det lyder ikke meget sannsynlig og utenriksminister Koht har da også tydelig sagt fra at efter hans mening kan det ikke være tvil om at bombardementet blev foretatt av et regjeringsfly. Det eneste som det står tvil om er om Gulnes blev truffet ved en feiltakelse eller om hensikten virkelig var å treffe båten». Det fremgår av samme artikkel i Aftenposten en offisiell meddelse fra den spanske marine og luftfartsministerum at det at «5 fly har gjennomført et meget effektivt bombardement av flyplassen Tablada ved Sevilla hvor det fantes 18 facistiske bomeflyfly». Samme dag presenterer Aftenposten også et kart som viser at havnen hvor Gulnes lå, er rett ved en flyplassen Tablada som skal ha vært målet for angrepet.

Fire norske sjømennene omkom i bombingen av Gulnes, ifølge Aftenposten, 9. desember 1936: Fyrbøter Egil Pleym Nilsen fra Nesna i Helgeland, førstestyrmann Adolf J. Lund fra Ervik i Bergen, fyrbøter Eugen Marinus Hansen fra Drammen og kokk Alfred A. Aasheim fra Meling på Bømlo. De ble alle gravlagt i en felles grav på kirkegården San Fernando i Sevilla, ved siden av graven til kommandør Gabriel Kielland. En obelisk ble reist på deres felles grav med påskriften: En memoria de las victimas del vapor Norvego Gulnes. Guds fred.

Ingolf Nord fra Bergen, Olaf Drønen fra Austevoll og John Schau fra Oslo ble lettere skadet.

Historie

1888: Levert som Rosarion for Rosario SS Co. Ltd. (Orders & Handford), Newport Mon., UK
1898: Overført til Orders & Handford SS Co. Ltd. (Orders & Handford), Newport Mon., UK
1899: Solgt til A/S D/S Dannebrog (C. K. Hansen), København, DK. Omdøpt Stjerneborg
1906: Solgt til H. Kirschner, København, DK. Omdøpt Edison
1907: Overtatt av D/S H. Kirschner A/S (H. Kirschner), København, DK
1910: Solgt til A/S D/S Neptun (C. K. Hansen), København, DK. Omdøpt til Hundborg
1914: Solgt til A/S D/S Ellen Jensen (P. A. Jensen), København, DK. Omdøpt Ellen Jensen
1915: Solgt til A/S Orkla Løkkens Verk, Trondhjem. Omdøpt HØIDAL
1916: Solgt til D/S A/S Kistransport (Thorvald Halvorsen), Bergen. Omdøpt Kis
1927: Solgt til A/S Thorvald Halvorsen A/S, Bergen.
1930: Solgt til D/S A/S Gulnes (Hans Storaas), Bergen. Omdøpt Gulnes
1936: Bombet i San Juan de Aznalfarache, Sevilla, Spania
1937: General Gonzalo Queipo de Llano omtaler hendelsen i en radiotale hvor han plasserer ansvaret for hendelse hos den spanske regjeringen i Valencia.
1937: Slept til Vado Ligure i Gibraltar og hugget opp. Aftenposten melder den 3/2-1937 at den spanske regjeringen har imøtekommet den norske regjeringens krav om erstatning, samtdig som de kun innrømmer muligheten for at regjeringens fly kan ha vært på ferde.
1937: Rederiet «Hans Storaas» saksøker det britiske selskapet «Imperial Chemical Industries» som har hyret «Gulnes» til å frakte kis fra Sevilla til Manchester i England. Det fremgikk av søksmålet at rederiet krevde erstatning på bakgrunn av en liten klausul i befraktningskontrakten: «If steamer is detained at San Juan by any cause arising from the civil war in Spain, riots, strikes etc., charterers agree to pay demurrage and / or dead freight.». Med andre ord krevde rederiet erstatning for inntektstap som følge av forsinkelse forsinkelse eller tilbakeholdelse som skyldtes borgerkrigen enten i form av «Demurrag» (forsinkelse) eller dødfrakt (frakt for ikke-levert last). Saken ble behandlet av King's Bench som i det britiske rettssystemet er en førsteinstans avdeling av Commercial Court. Rederiet tapte saken fordi det ble lagt til grunn at klausulen ikke kunne anvendes i tilfeller hvor skipet hadde opphørt å eksistere for da bortfalt også grunnlaget for kontrakten(frustrated). Selv om båten ikke sank, ble skadene vurdert å være så omfattende at det ville bli for kostbart å reparere skipet. Innen juridisk faglitteratur referes det til denne saken som et eksempel på begrensninger i retten til «Demurrage» i tilfeller av «Frustration».
1938: Forfatter Nordahl Grieg omtaler hendelsen i «Arbeideren» 28. februar 1938: «Vårt land har også hatt annet samarbeid med den spanske regjering, for eksempel forhandlingene om skadeserstatning for «Gulnes». Dette skibet lå i oprørshavnen Sevilla; det var handel med Franco det gjaldt. Regjeringsflyene bombarderte havnen, skibet blev skadet, flere mann drept. En skulde tro at dette var en sak som utelukkende angikk skibets rederi som med velberådd hu på spekulasjon hadde våget skib og mannskap for å handle med folk utenfor lov og rett. Men nei. Den norske regjering sendte som bekjent erstatningskrav til republikken. Efter hvad det er mig meddelt fra spansk kilde får Norge nå omkring hundre-og-femti tusen kroner utbetalt. Hvorfor betaler Spania disse pengene, som vi folkerettslig neppe kunde gjøre oss håp om å få? Svaret er at den spanske republikk i sin fortvilte, ensomme stilling setter alt inn på å markere sin holdning som humant demokrati; i et don Quijote-aktig håp for sig selv prøver den å skape en målestokk for godvilje mellem nasjonene. Det kan kanskje sies slik at vi i denne sak har vært flinke til å utnytte martyriet.»
1941: Dom i Bergen civile lagmannsrett om fordeling av erstatningen utbetalt av den spanske stat, hvor de etterlatte fikk medhold i at de på feilaktig grunnlag hadde avgitt en større sum av erstatningen enn det hadde rett til, til fordel for rederiet. Retten fant det ikke bevist at rederiet hadde villedet de etterlatte med overlegg.

Referanser

^ Data for byggenummer 353, fra nettsiden teesbuiltships.co.uk (engelsk)

Eksterne lenker

Autoritetsdata

[Teesbuiltships353-1] Data for byggenummer 353, fra nettsiden teesbuiltships.co.uk (engelsk)

[1]

[a]